Fra programmet til de latviske kulturdagene i 1990.
Skrevet av Johannes Haanes
I september 1989 ble Kulturlaget «Norge–Latvija» dannet etter initiativ fra Richard Bærug, student ved slaviskbaltisk institutt ved Universitet i Oslo, og hans medstudenter og utviklet seg raskt til en forening for kulturinteresserte medlemmer generelt.
Kort tid etter stiftelsen hadde laget 32 medlemmer, og høsten 1990 hadde antallet steget til 130. Ambisjonene var at Kulturlaget skulle spre kjennskap til latvisk kultur, fremme kontakt og vennskap mellom det norske og det latviske folk, starte skole- og ungdomsutveksling, etablere kontakt mellom norske og latviske kulturorganisasjoner, igangsette studium av latvisk språk, stille ut latvisk kunst i Norge og norsk kunst i Latvia og studere norsk-latviske historiske forbindelser. I Kulturlagets bulletinen fra julen 1989 omtales 43 aktiviteter knyttet til norsk-latvisk samarbeid.
Kulturlaget initierte de latviske kulturdagene i Norge fra 18. til 25. november 1990 med den hensikt å vekke det norske folk med informasjon om Latvias eksistens og nære historiske og
kulturelle forbindelse til Norge.
Kulturdagene ble åpnet på Latvias nasjonaldag den 18. november i Universitetets aula i Oslo.
Ieva Akuratere fremførte folkesanger og andre sanger med sterk personlig tilknytning. Hun avsluttet med Manai Tautai (Til mitt folk): «En intens og vakker sang; en bønn til Gud om
å hjelpe det latviske folk til å vende tilbake til hjemlandet og slå røtter i et fritt Latvia». Ieva Akuratere er en av Latvias mest populære sangere og heller ikke ukjent med norsk kultur.
Hennes grandonkel, forfatteren Jānis Akuraters, oppholdt seg i Norge på begynnelsen av 1900-tallet og oversatte bl.a. Ibsen til latvisk.
Valdis Muktupāvels fremførte latvisk folkemusikk på klassiske instrumenter: munnharpe, rørfl øyte, kokle, egenlaget sekkepipe og fi olin. Han er landets ledende folklorist innen musikk og professor ved Latvias Universitet i Riga.
Flere tekstilkunstnere viste sine arbeider. Edīte Pauls-Vīgnere, som regnes som Latvias betydeligste kunstner innen sitt fag og som ble kåret til «Folkets kunstner» i 1989, viste sine
tepper i Oslo og Stavanger. Latvisk film ble representert ved regissøren Oļģerts Dunkers og hans versjon av Hamsuns Victoria ble vist på Cinemateket i Oslo og senere i Stavanger og Bergen.
Også billedhuggeren Indulis Ranka, Latvias svar på Gustav Vigeland, besøkte Stavanger. Han har siden fått en egen park med sine arbeider – «Ranka-parken i Stavanger» – oppkalt etter seg.