Julebrevet 2023, skrevet av styremedlem i Kulturlaget Dina Grube
Jeg var nettopp på en av de mange sang- og dansekonsertene med søte, små barn, der de etterpå ble intervjuet om hvilken årstid de syntes var den beste. Nesten alle svarte vinteren - fordi da er det jul. Det er det samme i Norge, i Latvia og overalt.
Vi tenker på hvor vi kan kjøpe juletre, hvordan vi skal pynte opp hjemme, hva slags julestjerne vi skal henge opp i vinduet. Vi planlegger julemat – pinnekjøtt med kålrabistappe, ribbe med surkål i Norge, eller i Latvia, svinestek med surkål. Vi kjøper gaver for store og små – nye klær, leker og bøker, eller kanskje bare en flaske god vin.
Vi møtes på forskjellige julebord eller bare treffer familie og venner og gamle kolleger. Det er festtid.
Juletid betyr fred og stillhet og harmoni og tilgivelse og kjærlighet.
Men nå, allerede andre året på rad, tenker jeg på land hvor jula slett ikke bare er noen festtid - Ukraina og Gaza. Og da tenker jeg også på «Julekampene i Latvia» i 1917, som var den viktigste militære seieren i latvisk historie i den Første Verdenskrig.
A close up of a coin Description automatically generated
Bilde: https://monetas.bank.lv/en/coins/christmas-battles
Julekampene har fått det navnet ettersom de fant sted fra 23. -29. desember 1916, i henhold til den julianske kalenderen som var i bruk i hele det russiske riket, eller fra 5. – 11. januar 1917, etter den moderne gregorianske kalenderen.
Kampene foregikk mellom den tyske 8. bataljon og tsarens 12. arme, som besto av åtte latviske geværregimenter. Slagene ble de mest berømte av alle de heroiske trefningene som disse geværsoldatene kjempet i. De latviske geværtroppene oppnådde noe som ingen andre russiske enheter hadde klart tidligere, nemlig å bryte gjennom de tyske befestningene og erobre et område på omkring 30 kvadratkilometer. Det var også første gang alle latviske geværsoldater kjempet side om side.
I disse julekampene led både russerne og latvierne store tap. I perioden 5. – 11. januar mistet latviske regimenter 5364 infanterister, hvorav 874 falt i kamp, mens ca. 400 ble rapportert savnet. Kampenes militære gevinster var imidlertid av begrenset betydning.
Men: De store tapene ødela I stor grad den latviske lojaliteten til det russiske regimet, og innebar et vendepunkt både i historien til geværsoldatene og til Latvia som land. Den nasjonale selvfølelsen vokste og bekreftet at latvierne hadde kraften til å forsvare sine nasjonale interesser når det var nødvendig.
Mer om dette:
https://militaryheritagetourism.info/en/military/topics/view/81
En av den beste latviske filmene jeg har sett, er basert på romanen ‘’Dvēseļu putenis’’ (the Blizzard of Souls) av den latviske forfatteren Aleksandrs Grīns. Filmen forteller fortellingen om en latvisk soldat fra 1914 til 1921 – fra den russiske til den latviske hæren.
Mer om filmen: https://www.dveseluputenis.lv/en/
"Frihet og selvstendighet” – dette var verdiene de latviske geværtroppene kjempet for. Og disse verdiene må vi ikke glemme, heller ikke i denne søte juletid.
God og fredelig jul til alle!
Dina Grube, styremedlem i Kulturlaget Norge - Latvia